I årevis har skismurningsprodusenten Swix jaktet etter et alternativ til fluorbaserte glidprodukter. Fluor er nemlig både miljøskadelig og brytes sent ned i naturen, men alternativene har vært vanskelige å finne. En god glider må støte fra seg både fuktighet og smuss.
– Fluor er det eneste elementet i det periodiske systemet som er både hydrofobt og smussavstøtende, sier forskningssjef Christian Gløgård i Brav Norway til Dagens Næringsliv.
Selskapets forskningsinnsats siden 2013 har resultert i noen fluorfrie produkter, men Gløgård ble aldri helt fornøyd. Nå har han slått seg sammen med skiprodusenten Madshus, den mekaniske bedriften IDT og NTNU for å utvikle nye sålematerialer, sålestruktur og skismurning som sammen skal være gode nok til å gi VM-gull på ski i 2022. Prisen er på 25 millioner kroner, hvorav det offentlige bidrar med ti millioner.
Swix-Madshus-prosjektet er ett av åtte nanoteknologiprosjekter som nå får til sammen 55 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd. Nanoteknologi tar for seg ørsmå bestanddeler, og dreier seg gjerne om å oppnå nye og bedre materialegenskaper. Administrerende direktør John-Arve Røttingen i Forskningsrådet mener kvaliteten på næringslivets nanoteknologiarbeid blir stadig bedre, og noterer seg at søkerne gjerne samarbeider med universiteter og forskningsinstitutter.
Flere av prosjektene har som mål å redusere miljøbelastningen, noe han mener passer bra med Forskningsrådets overordnede mål. Ifølge Røttingen bruker Forskningsrådet nå stadig mer penger på å støtte innovasjon og bærekraft i privat næringsliv.
Forskningssjef Gløgård i Brav Norway forklarer til Dagens Næringsliv hvordan dagens skisåler dekkes av et beskyttende lag som har en tendens til å bli slitt og forringet over tid, noe som også gjør at glidproduktene fungerer dårligere. Spørsmålet nå er om en kan legge inn additiver i sålematerialet og komme frem til sålestrukturer som øker slitasjestyrken. Da vil også glidproduktene fungere bedre.
En del av ideen er også å utvikle en struktursliper til hjemmebruk. Det er her IDT på Toten kommer inn i bildet. I dag er slike strukturslipemaskiner digre og dyre.
Pengebruken kan lønne seg, tror Gløgård.
– Vi ønsker å være først ute og ta en jafs av totalmarkedet. Bare innen skismøring er totalmarkedet 600 millioner kroner på verdensbasis, sier han.
Saken er hentet fra Dagens Næringsliv