Regjeringen foreslår å fjerne avgiftsfritaket ved import av varer med verdi under 350 kroner, populært kalt 350-kronersgrensen. Samtidig erstattes den av ny tollfrigrense for tekstiler.
- Det er viktig at vi får på plass et system for beregning og betaling av avgift ved privatimport som er effektivt, og som sørger for lavest mulig gebyr for forbrukerne. Ordningen vi foreslår, er et godt svar på dette, sier finansminister Siv Jensen (FrP), i en pressemelding da statsbudsjettet 2020 ble publisert i dag.
Stortinget vedtok i fjor at 350-kronersgrensen skulle fjernes for å skape like konkurransevilkår. Nå kommer forslag om tollfritak på handle med klær på beløp under 3000 kroner.
- Det er å føre både næringen og Stortinget bak lyset å
foreslå å innføre tollfritak på handel med klær på beløp under 3000 kroner. Nå
gnir utenlandske nettbutikker, som Alibaba og Zalando, seg i hendene, for nå
får de enda større konkurransefordeler i det norske markedet på bekostning av
norske arbeidsplasser og inntekter til staten, sier Ivar Horneland Kristensen,
administrerende direktør i Virke, hovedorganisasjonen for handels og
tjenestenæringen.
I sommer svarte Norsk Sportsbransjeforening på et
høringsnotat der forslaget fra Finansdepartementet var tollfritak for
utenlandske nettbutikker.
- Forslaget var knapt til å tro. Det er uforståelig at regjeringens eneste fornuftige avgjørelse om å stoppe mva fritaket på varer under 350 kroner fra utenlandske netthandlere, skulle «erstattes» av et like håpløst tollfritak for klær opp til 3000 kroner for utenlandske netthandlere, sier Trond Evald Hansen, administrerende direktør i Norsk Sportsbransjeforening.
I sportsbransjen er vi vant til konkurranse. Det hører til sport at man skal konkurrere, og at man selvfølgelig konkurrerer på like vilkår. Hvorfor skal utenlandske netthandlere ha konkurransefordeler som norske aktører ikke har? Spør Trond.
- Det er jo som om det skulle være ok for utenlandske konkurrenter å starte 150 meter foran Jacob Ingebrigtsen på 1500 meteren. Det ville være fryktelig urettferdig. Og like urettferdig er det at utenlandske nettaktører skal ha fordeler som norsk næringsliv ikke har, sier han.
Regjeringen skriver i sin pressemelding «med disse grepene
slipper utenlandske selgere og e-handelsplattformer å forholde seg til norsk
regelverk for toll og særavgifter». I dag betaler tekstilhandelen i Norge toll
til en verdi av nærmere en milliard kroner årlig. Toll på for eksempel sportsartikler,
klær og hjemtekstiler kan komme opp i 10,7 prosent, og det er et komplisert
system som er ressurskrevende å etterleve for norske importører. Konkurransesituasjonen for tekstilbransjen i Norge forverres
med økt tollfri-grense for utenlandske nettselskaper opp til 3000 kroner fra
1.4.2020, samtidig som tollen beholdes for norske importører. Konkurransen
mot utenlandske nettbutikker er tøff, og tekstilhandelen i Norge kan ikke leve
med en slik konkurransevridning.
- Det er helt greit med tollfritak på tekstiler, men da
må det gjelde for alle. Konkurranse er fint, men det må konkurreres på like
vilkår. Det kan da ingen være uenig i? sier Trond.
- Det er hårreisende at regjeringen med viten og vilje vil
gi utenlandske aktører fritak fra norsk regler. I praksis betyr dette at
Zalando etter 1. april 2020 kan selge en jakke som i dag koster 3000 kroner, 321
kroner billigere. Skal norske butikker selge til samme pris, må de flytte
arbeidsplassene til Sverige. Det er ubegripelig at regjeringen med dette bidrar
til å flytte arbeidsplasser ut av landet, sier Kristensen.
Virke mener at enten må tekstilvarer med toll behandles på
samme måte som næringsmidler, det vil si at det skal betales både
avgift og toll fra første krone ved netthandel i utlandet når
350-kronersgrensen fjernes fra 1. april 2020 - og dette må håndheves gjennom
deklarasjon av varen.
Det er imidlertid lett å forstå et politisk ønske om at
forbrukere bør få handle tollfritt i utenlandske nettbutikker. Men da må
bedriftene få ta inn varene tollfritt også. Tekstiltollen er gått ut på dato,
og burde vært fjernet for lenge siden.
Regjeringen innfører en mva-ordning fra 1. april 2020 som
innebærer at utenlandske nettselskaper skal mva-registrere seg til Norge. Dette
er viktig for å skape like konkurransevilkår med utenlandske nettbutikker og
norsk handel. Men hvordan skal regjeringen få Alibaba og Amazon til å
mva-registrere seg til Norge? Virke etterlyser tiltak i budsjettet for å
håndheve den nye mva-ordningen. Da Stortinget i fjor høst vedtok å fjerne
350-kronersgrensen ba de om at det skjer i praksis, ikke bare på papiret.
De 5 viktigste elementene i regjeringens forslag om å fjerne
350-kronersgrensen:
· Det opprettes en forenklet registrerings- og
rapporteringsordning for beregning og betaling av merverdiavgift, der ansvaret
legges på den utenlandske selgeren eller e-handelsplattformen som tilbyr varer
til norske forbrukere. Ordningen skal gjelde for varer med verdi inntil
3 000 kroner. Dette er i samsvar med OECDs retningslinjer for
internasjonal handel og systemet som skal innføres i EU fra 2021.
· For forbrukere innebærer ordningen at merverdiavgiften er
inkludert ved selve kjøpet. Når varene kommer til grensen, kan varene passere
uten beregning og betaling av avgifter og toll. Den forenklede ordningen legger
til rette for lavt gebyr for forbrukere ved import, og at forbrukere får
oversikt over den totale prisen inkludert avgift når de handler hos registrerte
tilbydere.
· Som et forenklingstiltak fritas næringsmidler som håndteres i
ordningen for toll. Med disse grepene slipper utenlandske selgere og
e-handelsplattformer å forholde seg til norsk regelverk for toll og særavgifter.
· Dette er et nytt system, og aktørene trenger derfor tid til å
gjennomføre nødvendige endringer. Finansdepartementet er i løpende kontakt
med berørte aktører. Det tas sikte på at den forenklede ordningen kan
innføres 1. april 2020.
· For mat og drikke, alkohol, tobakk og restriksjonsbelagte varer,
skal avgifter og toll beregnes og betales ved grensepassering. For mat og
drikke fjernes 350-kronersgrensen fra 1. januar 2020.
