Dette vil de politiske partiene gjøre for folkehelsa

Publisert: 04.09.2019 Forfatter: Birgitte S. Skjerven
Dette vil de politiske partiene gjøre for folkehelsa
VIL FÅ FLERE I AKTIVITET: Et flertall av listetoppene i kommune- og fylkestingsvalget mener at det er på tide å opprette egne aktivitetsråd i norske kommuner, for å få flere opp av sofaen. På landsbasis oppfyller kun en av tre helsemyndighetenes anbefaling til fysisk aktivitet, viser en undersøkelse gjennomført av Norsk Friluftsliv. Foto: Paulina Cervenka

Vet du hvilket politisk parti du skal stemme på 9. september? Sportsbransjen spurte ni partier hva de vil gjøre for å fremme fysisk aktivitet om de får sjansen. Uansett resultat, er det mye som tyder på at vi vil få bedre tilgang på flerbrukshaller og idrettsanlegg.

KrF

tror på mangfoldet.

Nr.1 Levende idrettslag og friluftsorganisasjoner som inviterer inn i aktivitet og fellesskap. Og der mangfoldet av befolkningen speiles i styrende organer.

Nr.2 Gode og tilgjengelige nærmiljøanlegg for barn i alle aldre! Stier og turveier.
Nr.3 Gang- og sykkelveier. Og bruk av kollektiv transport. Folk som reiser kollektivt, beveger seg mer enn bilistene!

Senterpartiet

er misfornøyd med at regjeringen ikke har innført én time fysisk aktivitet hver dag, for alle elever fra 1. til 10. skoletrinn, derfor vil de fortsette å kjempe for dette.
Nr.1 Det er særlig viktig at barn og ungdom får nok fysisk aktivitet, for å skape gode vaner og tidlig forebygge livsstilssykdommer.
Nr.2 Senterpartiet vil bruke friluftsliv mer aktivt i folkehelsearbeidet, og mener friluftsorganisasjonene bør involveres mer i å sette folkehelsepolitikken ut i livet.
Nr.3 Senterpartiet vil stimulere til at flere kommuner oppretter frisklivssentraler for å bekjempe inaktivitet.

Venstre

er opptatt av tilgang til naturen og vil bygge aktivitetsanlegg tilpasset alle. Det vil de få til gjennom å:
Nr.1 Sørge for nærhet til natur og nærskoger. 
Nr.2 Sikre tilstrekkelige og varierte idretts- og aktivitetsanlegg, både for organiserte og ikke-organisert aktivitet.
Nr.3 Ha mange og varierte lekeplasser, samt gode innbydende utearealer ved alle barnehager og skoler som innbyr til fysisk aktivitet.

SV

kjemper for mer aktivitet i skoletiden.
Nr.1 En times fysisk aktivitet i skolen.
Nr.2 Gjøre det mulig for flere å delta i organisert idrett gjennom å ruste opp anlegg og flerbrukshaller som er åpne, og reduserte priser i barneidretten.
Nr.3 Bygge opp infrastruktur for aktivitet i hverdagen gjennom flere sykkelveier, oppgraderte parker og friluftsområder og gjennomgående turstier.

Arbeiderpartiet

løfter frem skolebarna, og vil gi de skolemat og daglig fysisk aktivitet.
Nr.1 En times fysisk aktivitet i skolen.
Nr.2 Mer tilrettelegging for gange i kommunene, for eksempel ved å etablere stier og turruter.
Nr.3 Sørge for at fastlegene og andre deler av primærhelsetjenesten kan fremme fysisk aktivitet.

Miljøpartiet De Grønne

mener også stillesitting er et av de største folkehelseproblemene.
Nr.1 Gjøre det trygt å gå og sykle til skolen, gjennom flere sammenhengende sykkelveier, mindre biltrafikk, og bedre fremkommelighet for myke trafikanter.
Nr.2 Sikre nærnaturen mot utbygging for gode tur og trimmuligheter.
Nr.3 Sikre like muligheter for barn og unge til å drive med idrett uavhengig av inntekt. Blant annet ved å legge til rette for tufteparker og idrettsanlegg.

Høyre

vil dele på ansvaret.
Nr.1 Kommunene må legge til rette for turveier, løyper og stier i nærmiljøet. Lekeområder, parker, grøntområder, stier og veier nær der folk bor er også viktig for å styrke folkehelsen.
Nr.2 Folkehelsearbeidet er for viktig til å håndteres av politikerne alene. Vi må mobilisere og samarbeide med frivillige aktører og organisasjoner i folkehelsearbeidet. Herunder også idretten, for å utvikle breddetilbud til utsatte barne- og ungdomsgrupper og målrettede tilbud til eldre og kronisk syke
Nr.3 Ha mer fysisk aktivitet i skolen og bidra til å spre gode eksempler fra skoler og kommuner.

Fremskrittspartiet

understreker at folkehelse først og fremst er et personlig ansvar. Men mener det offentlige kan legge til rette for fysisk aktivitet gjennom haller og idrettsanlegg.
Nr.1 Støtte opp om breddeidretten gjennom å bygge ut flerbrukshaller og idrettsanlegg.
Nr.2 Staten kan legge til rette for aktivitets- og gåvennlige bo- og nærmiljøer.
Nr.3 Å bruke skolene til å etablere gode vaner om og lære elevene om fordelene ved fysisk aktivitet, slik at elevene kan ta med seg vanene resten av livet.

Rødt 

ønsker ikke forskjeller og privatisering.
Nr.1 At fritidsaktiviteter er billige og at det finnes muligheter til å få dekket kontingent for de som har behov, f.eks. gjennom at det gis støtte til en "kontingentkasse". Og at man har utstyrsutlån. 
Nr.2 At parker, idrettsanlegg og offentlige rom er tilrettelagt for variert fysisk aktivitet. 
Nr.3 Byplanlegging som gjør det enklere å komme seg rundt til fots eller sykkel.

Godt valg!

Bildetekst